Rasestandar

Norsk Kennel Klub 2

Original: 17.09.1990

Revidert: 06.04.1998 GB

RASEBESKRIVELSE FOR

lang pels. Moderat langt snuteparti som er kortere enn

skallen. Livlig og elegant, men likevel robust, med stolt

holdning og lette elegante bevegelser. Hunden må ikke virke

høystilt.

kortere enn hos de store og middels store spanielrasene.

Skalle: Ikke for rund verken sett i profil eller forfra. Kan iblant ha

antydning til pannefure.

Stopp: Godt markert. Mindre markert på større hunder enn hos de

mindre hvor stoppen er tydeligere markert, men ikke for

utpreget.

Nesebrusk: Sort, liten, avrundet og ubetydelig avflatet på toppen.

Snuteparti: Kortere enn skallen. Fint bygget, avsmalnende, pent avrundet

og ikke for utmeislet på sidene. Rett neserygg, ikke

oppsvinget.

Lepper: Meget godt pigmenterte. Tynne og stramme.

Kjever/tenner: Sterke tenner med god tilpasning, normalt saksebitt. Tungen

må ikke synes når munnen er lukket. Om tungen permanent

synes eller ikke forsvinner ved berøring av fingeren er dette

en feil.

Øyne: Mørke, ganske store, åpne, formet som en stor mandel, ikke

utstående. Lavt plassert på linje med stoppen. Meget

uttrykksfulle. Godt pigmenterte øyelokksrender.

Ører: Ganske tynne og faste. Enten stående eller hengende må

ikke ørebrusken føles for tilspisset. Ansatt ganske langt bak

Norsk Kennel Klub 3

på hodet tilstrekkelig bredt fra hverandre til at den noe

rundete skallen fremtrer.

Varianten med hengende ører:

Høyt ansatte, godt over øyelinjen. Bæres hengende, men

likevel meget bevegelige. Dekket med bølgende pels som

kan bli svært lang og bidrar til hundens tiltalende utseende.

Varianten med stående ører:

Høyt ansatte med stor øreåpning. Bæres ut mot siden og

skrått oppover slik at de danner en vinkel på ca 45

horisontalplanet. Ørene må under ingen omstendighet peke

rett oppover og minne om pomeranienører, som er en alvorlig

feil. Innsiden av øret dekket med silkeaktig bølgete pels som

rekker noe utenfor ørets kant. Utsiden av øret dekket med

lang pels som danner lange hengende frynser som går

betydelig utenfor ørekanten.

Krysninger mellom variantene resulterer ofte i halvt reiste

ører med hengende ørespisser, noe som regnes som en

alvorlig feil.

Helhetsinntrykk: Rette og tørre, fin benstamme. Parallelle sett forfra.

Skulder: Velutviklet, godt tilliggende.

Overarm: Like lang som skulderbladet. Normalt vinklet, godt tilliggende.

Håndrot: Kan så vidt anes sett fra siden.

Poter: Ganske lange, ”harepoter”, godt hvilende på tredeputene.

Kraftige klør, foretrekkes sorte, men lysere hos brune eller

hvite hunder (hvite klør regnes ikke som feil hos helhvite eller

hunder med hvite ben så lenge hunden ellers er godt

pigmentert). Sterke tær med robuste tredeputer, velutviklet fin

pels mellom tærne som når frem foran potene og spisser seg

til.

Overlinje: Ikke for kort, for hvelvet eller svai, men heller ikke helt rett.

Lend: Sterk, lett buet.

Bryst: Bredt og ganske dypt. Omkretsen målt mellom de to siste

ribbena tilsvarer omtrent mankehøyden. Godt buete ribben.

Norsk Kennel Klub 4

Underlinje/buk: Lett opptrukket.

danner en vakker ”fjærbusk”. Når aktiv bæres halen løftet i

høyde med rygglinjen og bøyet oppover, den ytterste spissen

får så vidt berøre ryggen. Halen får aldri være ringlet eller flatt

innover ryggen.

Helhetsinntrykk: Rette sett bakfra. Fin benstamme.

Haser: Normalt vinklet.

Poter: Som forpotene.

Hårlag: Rikelig, skinnende, bølgete (ikke krøllet) uten underull. Ikke

bløt, men heller spenstige med silkeaktig pelsstruktur. Pelsen

ligger flatt til kroppen med forholdsvis fin struktur, meget

svakt bølget (ligner pelsen til små engelske spaniels, helt

forskjellig fra pekingeseren, må heller ikke ligne på pelsen

hos pomeranian).

Kort pels på hode og snute, forsiden av forbena og fra

haseleddet og ned. Middels lang på kroppen, lengre på

halsen hvor det dannes krave som faller bølgende nedover

brystet. Beheng på ørene, baksiden av forbena, fyldige

bukser av bløtere pels på bakbena. Det kan finnes smale

pelsfrynser mellom tærne som kan nå litt foran potene, må

ikke medvirke til at potene virker klumpete, men isteden bidra

til å forfine dem ved at de virker lengre.

Pelslengde på hunder i god pelskondisjon 7,5 cm på manken,

15 cm på halen.

Farge: Alle farger på hvit bunn tillatt. Hvitt dominerende på kropp og

ben. Det hvite i hodet foretrekkes ved et mer eller mindre

bredt bliss. Hvit tegning tillatt på forreste del av hodet, men

dominerende hvitt hode er feil. Pigmenterte lepper,

øyelokksrender og nesebrusk.

Mankehøyde: Ca. 28 cm.

Vekt: To størrelsesvarianter:

1. Under 2,5 kg for hannhunder og tisper.

Norsk Kennel Klub 5

2. Fra 2,5 til 4,5 for hannhunder

Fra 1,5 til 5 kg for tisper.

Minstevekt 1,5 kg

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

-

-

-

-

-

-

-

øynene synes når hunden ser rett frem.

-

-

-

kroppen (dvs. halevirvlene og ikke behenget).

-

-

-

ved kneledd, haseledd eller poter.

-

-

-

-

pels. Underull som indikerer innkryssing av pomeranien.

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

-

-

berøres.

-

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 29. august 2000